Under følger en rekke caser som kan brukes for å bli kjent med BTI-veilederen. Det ligger også en veiledning for gjennomføring av nivå 0 og 1 som kan benyttes i opplæring, samt skjema som kan brukes til drøfting.
Nina (23 år) er gravid og kommer til første kontroll hos jordmor. Nina gjennomførte videregående skole, salg og servise, og jobber som tilkallingsvikar i butikk. Hun trives i jobben, men får ikke fast stilling. Nina bor på hybel i sokkeletasjen på et hus. Hennes foreldre er skilt, men de bor i samme by, og Nina har god kontakt med sin mor og en søster.
Far (23 år) til barnet, arbeidsledig, bor hjemme hos sin mor, men er også mye hos Nina. Han har hatt noen korte arbeidsforhold, har ikke gjennomførtr videregående skole. I gjengen de omgås, er et en del festing i helgene.
Nina er usikker, men mener hun er sirka 12 uker gravid. Menstruasjonen har vært uregelmessig. Hun er både glad og usikker i forhold til graviditeten, men har ebstemt seg for å beholde barnet. Dog vet hun at hun har vært med på noen fester og drukket alkohol før hun visste hun var gravid. DEtte og flere andre ting som hun uroer seg for gjør at hun veklser mellom forhåpning og fortvilelse. Nina har fortlat kjæresten og sin mor om graviditeten.
Eksempel på noen spørsmål til diskusjon:
Er det grunnlag for bekymring?
Hva bør jordmor gjøre dersom hun er bekymret?
Finnes det hjelp i handlingsveilederen- eventuelt hva?
Hvem kan jordmor drøfte saken med?
Jon, 4 år, forteller plutselig ved frokostbordet i barnehagen at «pappa pleier å slå meg, og da får jeg vondt».
Til drøfting:
- Hvordan går du frem for å få han til å fortelle mer?
- Hvordan legger du dette frem for foreldrene?
- Hvis foreldrene sier at dette ikke er sant, og du sitter med en følelse av at Jon ikke lyver, hva gjør du da?
Ole er en gutt på 5 år. Han bor sammen med mor og far. Den lille familien flyttet til kommunen for et år siden.
Situasjon:
Rett etter de hadde flyttet var Ole på 4- års kontroll på helsestasjonen sammen med mor. Han ble på det tidspunktet beskrevet som en litt urolig gutt, som det var vanskelig å sette grenser for av foreldrene sine. Men mor mener det ellers ikke er noen problemer med Ole, og tenker at dette er noe som han vil vokse av seg. Helsesøster gjennomfører en konsultasjon. Hun opplever at Ole er noe unnvikende i kontakten med henne og lite fokusert. Hun beskriver også Oles språkutvikling til å være litt under det som er forventet på hans alder. Ellers samarbeider Ole fint både på vekt høyde og syns- undersøkelsen. Mor ønsker en barnehageplass til Ole, noe helsesøster er enig vil være et godt tiltak.
Nå er Ole 5 år og har vært barnehagegutt i over et halvt år. I løpet av det halve året som Ole har vært i barnehagen, så registrerer barnehagen en gradvis forandring. Han har blitt mer urolig, og i økende grad strever Ole med å leke sammen med de andre barna. Han blir fort sint og ødelegger ofte leken de er i gang med. De andre barna sier også at det lukter bæsj av Ole. Han unngår mer og mer kontakt med de voksne. Han vandrer alene mellom ulike aktiviteter. I samlingsstundene er han urolig, ukonsentrert og lar seg dårlig korrigere av de voksne.
Barnehagen har også lagt merke til at det er vanskelig å få kontakt med foreldrene i hente- og bringesituasjonen. Ole kommer ofte inn alene om morgenen, og på ettermiddagen har de alltid dårlig tid og skynder seg ut. Når barnehagen poengterer dette overfor foreldrene, så virker de litt irriterte og avvisende. De har heller ikke deltatt på de felles foreldremøtene.
Ansatte i barnehagen har hørt andre foreldre fortelle at det er mye festing og bråk hjemme hos dem, og det har blitt sett etablerte rusmiddelmisbrukere gå inn og ut av hjemmet.
Pedagogisk leder på Oles avdeling er bekymret for gutten, og undrer seg på hvordan hun skal gripe an saken.
Til drøfting:
Er det grunnlag for bekymring? Hvem avgjør det? Hva gjør man dersom man ikke er bekymret?
Hvem kan pedagogisk leder drøfte saken med?
Hva bør pedagogisk leder finne i handlingsveilderen?
Hvordan få til samarbeid med foreldrene?
Hvordan ta opp bekymringen for Ole med foreldrene? Finnes veiledningsmateriell/verktøy i handlingsveilderen til en slik samtale?
Er det aktuelt å iverksette tiltak i barnehagen før foreldrene informeres? Hva kan aktuelle tiltak i barnehagen være?
Er det aktuelt å drøfte bekymringen i noen form for konsultasjonsteam?
Er det aktuelt for barnehagen å samarbeide med andre?
Hva med samtykke – når er det aktuelt?
Har kommunen noen verktøy fra før som kan brukes i handlingsveilderen på Nivå 0?
Spesielt om brukermedvirkning nivå 0:
Hvis barnehagen ikke tar kontakt med foreldrene og foreldrene selv er bekymret for Oles trivsel. Hvilken informasjon har foreldrene fått i forhold til hvem de kan henvende seg til for å drøfte saken utenom samtale med pedagogisk leder?
Hvem kan Ole ta kontakt med i barnehagen dersom han har det vanskelig? Hvilken informasjon er gitt om dette til barna? Vet Ole hvem han kan gå til dersom han har det vanskelig?
Fortsettelse:
Pedagogisk leder har innkalt foreldrene til møte. Far møter alene. Han forteller at de har noe problemer hjemme med at Ole er sengevæter og kan også noen ganger bæsje på seg. Far mener at Ole ikke «gidder» å gå på do – eller at han blir så opptatt av å se på TV eller en eller annen skjerm – og så går det galt.
Hjemme «straffer» de han noen ganger med å sette bleie på han og erter han for at han ikke rekker toalettet.
Far er opptatt av at barnehagen ikke må overdrive problemene. Han mener sønnen trenger en fast hånd. Han sier seg imidlertid positiv til tilbud om jevnlige samtaler med Pedagogisk leder. De blir enige om at de møtes i forbindelse med henting onsdag hver annen uke og drøfter sammen hvordan Ole trives.
Foreldrene velger selv hvem av dem som møter.
Det går to måneder og foreldrene følger ikke opp. De kommer gjerne akkurat når barnehagen stenger de avtalte onsdagene, og sier at de dessverre ikke har tid til å vente.
Ole har økende problemer med uro, kommer ofte i konflikt med de andre. Personalet registrerer at problemet med avføring i buksa øker.
Til drøfting:
Hva bør pedagogisk leder gjøre?
Hvem kan hun drøfte saken med?
Er dette en sak for et konsultasjonsteam?
Hvem snakker med Ole?
Er det aktuelt å samarbeide med andre?
Case 1:
Ola 4 år vil ikke sitte ved matbordet til lunsj. Han sier «jeg er ikke sulten», og springer bort fra bordet. En av personalet går bort til han, tar han i handa og sier «Ola, vi går og sitter ved bordet». Ola vrir seg unna, slipper handa og sier «jeg vil ikke spise».
Måltidet skal være en god opplevelse for alle barna.
Hvordan møter vi Ola i denne situasjonen?
Case 2;
Mia 5 år, ei ledestjerne i gruppen der hun har høy status hos jevnaldrende. Andre barn henvender seg til Mia for å få gehør for sitt forslag, eller hjelp. Mia liker å være midtpunktet, hun forteller og formidler til barn og voksne med stor troverdighet.
Personalet tar henne i å manipulere sine jevnaldrende, hun lyver gjerne for å komme i posisjon.
Hvordan møter vi Mia?
Case 3; Bekymring 0-3 år
Tore er 2,5 år og går i Moen bhg. Han har gått i denne barnehagen i snart et år, og de ansatte opplevde han som en glad og aktiv gutt det første halve året.
Den siste tiden viser han mye sinne, både mot andre barn og ansatte. Han kaster ting i gulvet, roper høyt og kan gråte ustoppelig. Ved forsøk på trøst og nærhet dytter han bort de ansatte.
Tore bor sammen med mor og far, men det er stort sett far som leverer og henter i barnehagen.
Som toåringer flest liker også Tore å bruke kroppen til å løpe fort, hoppe og klatre. Dette kan medføre litt små skrubbsår, noe spesielt mor liker veldig dårlig.
Hun retter stor kritikk mot bhg, og mener de må passe bedre på Tore. Hun mener at han er for liten til å slippe hånden til de ansatte. Han skal absolutt ikke få lov til å sykle på den lille trehjulssykkelen han er så glad i.
Tore ønsker å spise selv, men til tross for gode smekker kommer det ofte litt søl på klærne. Dette liker mor dårlig, og nekter personalet å la gutten å spise selv.
Far som henter daglig, kommenterer ikke slike hendelser til personalet i bhg. Det tar likevel kort tid før mor ringer svært oppskaket og sint for å klage på barnehagen, etter at barnet er kommet hjem.
Mor blir møtt på en god måte av de ansatte, men samtidig gitt veiledning i fht barns selvstendighet. Mor er likevel tydelig misfornøyd, og utrykker det både verbalt og nonverbalt.
De ansatte i barnehagen er bekymret for Tore, og ser at han ikke har det bra.
Elise bor i Oslo med familien sin. Hun er fysisk liten og sped, og har en «liten» og lav stemme. Elise liker best rolige aktiviteter som å perle, lese eller å bli lest for. Hun er redd for ball og fryser til i kroppen når ballen farer mot henne.
Bakgrunn:
Elise har vært fysisk svak og har hatt fysioterapi i barnehagen fra hun var liten. En annen på hennes avdeling hadde støttepedagog, og Elise blomstret opp når hun fikk være med i tospann hos støttepedagog med denne venninnen. Forslag om egen henvisning til støttepedagog for Elise ble avvist av foreldrene. I førskolegruppen ble det tydelig for alle barna at Elise var den minste. Elise viste ubehagstegn på å være i gruppen. Foreldrene godtok barnehagens forslag om henvisning til støttepedagog, og hun fikk skoleforberedende støtte. Foreldrene var ikke villige til å øke støtteapparatet rundt Elise med PP-tjenesten.
Ved vurdering om hun skulle vente ett år med skolestart, var det stor tvil hos støttepedagogene – men det endte med at pedagogisk leder i barnehagen anbefalte at Elise startet opp med sine jevnaldrende. Overgangen til skolen ble gjort med eget overføringsmøte.
Nåsituasjon:
Skolehverdagen byr på store utfordringer for Elise i andre klasse. Å åpne tunge dører, få til påkledning selv og delta i gymtimer, er noe hun ikke greier uten hjelp. Skolen har ikke satt inn egne støtteressurser. Elises kommunikasjon i klasserommet begrenses fordi hun ikke snakker høyt nok, og klasselærer ser at hun viser tydelig ubehag ved å være i samhandlingssituasjoner. Hun liker godt fagene matematikk og norsk, og foreldrene ser at hun er smart nok. Elise klager ofte over vondt i magen og ønsker alltid å bli hentet hjem tidlig fra SFO. Hjemme kan hun leke sammen med og ved siden av lillebror på 3 år.
Til drøfting:
Hva bør gjøres videre?
Er det grunnlag for bekymring? Hvem avgjør det?
Hva gjør man dersom man ikke er bekymret?
Hvem kan klasselærer drøfte saken med?
Bør man samtale med Elise og eventuelt hvem bør gjøre det?
Hva bør læreren finne i handlingsveilderen?
Har kommunen noen verktøy fra før som kan brukes i handlingsveilderen på Nivå 0?
Hvordan ta saken opp med foreldrene? Finnes det veiledningsmateriell / verktøy i handlingsveilderen for en slik samtale?
Spesielt om brukermedvirkning nivå 0:
Hva om skolen ikke tar kontakt med foreldrene og foreldrene er bekymret for Elises trivsel?
Hvilken informasjon har foreldrene fått om hvem de kan henvende seg til, dersom de er bekymret for Elises skolehverdag?
Hvem kan Elise snakke med på skolen dersom hun har det vanskelig?
Hvilken informasjon er gitt til elevene om hvem de kan snakke med, dersom de har det vanskelig?
Hva om Elise ikke har noen god kjemi med klasselærer- hvem kontakter hun da?
Casene gjennomgås i rekkefølgen nivå 0, 1, 2 og 3 med spørsmål til diskusjon mellom nivåene.
Nivå 0:
Ida går i femte klasse. Hun bor sammen med mor og stefar. De leier et hus sentralt i bygda, og Ida har kort skolevei. Biologisk far bor i Kristiansand. Hun besøker han hver fjerde helg. Mor og stefar har et felles barn, Simen på 2 år. Stefar har en datter som kommer på besøk til dem enkelte helger. Hun er like gammel som Ida.
Familien flyttet fra Arendal til Åmli sommeren før Ida startet i 5. klasse. Stefar er ukependler. Mor er «fast ringevikar» ved sykehjem.
De første ukene i ny klasse var de andre i klassen veldig opptatt av den nye jenta, men det dabbet fort av. Hun er ikke med i noen faste aktiviteter, og hun tar aldri noen med seg hjem. Hun har ofte med seg melding om at hun ikke skal ha gym. For læreren ser det ut til at hun ikke får noen spesielle venninner, men hun oppfatter heller ikke at det er snakk om mobbing.
Klasselærer er også ny i Åmli og akkurat ferdig med lærerutdannelse. Hun tar en prat med Ida. Hun sier da at hun savner klassen i Arendal. Det er ikke lett å være innflytter. De andre er så sammensveiset, og det er mye press på å være både flink og se pen ut. Hun kunne godt tenkt seg å bli med på en aktivitet, men hun må ofte passe lillebror når mor får tilbud om å ta en vakt. De har ikke så god råd. Hun begynner å gråte under samtalen, og vil da ikke snakke mer. Dagen etter er hun borte fra skolen. Mor melder at hun er syk.
Til drøfting:
Hva kan klasselærer gjøre videre?
Hva bør læreren finne i handlingsveilderen?
Hvem kan klasselærer drøfte saken med?
Har kommunen noen verktøy fra før som kan brukes i handlingsveilderen på Nivå 0?
Er det grunnlag for bekymring? Hvem avgjør det? Hva gjør man dersom man ikke er bekymret?
Hvordan ta saken opp igjen med Ida?
Hvordan ta saken opp med mor? Finnes veiledningsmateriell/verktøy i handlingsveilderen til en slik samtale?
Skal mor og Ida møte sammen til samtale?
Spesielt om brukermedvirkning nivå 0:
Hva om skolen ikke tar kontakt med foreldrene og foreldrene er bekymret for Idas trivsel? Hvilken informasjon har foreldrene fått om hvem de kan henvende seg til, for å drøfte saken utenom foreldresamtaler?
Hvem kan Ida ta kontakt med på skolen dersom hun har det vanskelig? Hvilken informasjon er gitt om dette? Hva hvis Ida ikke har noen god kjemi med klasselærer- hvem kontakter hun da?
Til Nivå 1:
Klasselærer har en ny samtale med Ida når hun er tilbake på skolen neste uke. Ida forteller mer om mistrivsel i klassen, og hun forteller videre at mor er veldig sliten for tiden.
Klasselærer får lov til å ringe mor. Ida vil helst ikke være med i samtale sammen med mor. Hun regner også med at hun må passe broren.
Til drøfting:
Hva finner klasselærer i handlingsveilderen nivå 1 som kan være til hjelp?
Hvem kan hun drøfte saken med underveis?
Skal hun ta samtalen med mor alene- hvis det er en mer alvorlig sak – hvem kunne blitt med?
Er det aktuelt med referat fra møtet – finnes standard møtemal i handlingsveilderen?
Er det aktuelt å føre referatet som en logg?
Hvilke tiltak har skolen i denne situasjonen?
Hva med far – skal han involveres og i tilfelle av hvem?
Hvordan påser skolen at saken blir fulgt opp og at samarbeidet ikke avsluttes før det er enighet om at det ikke er nødvendig lengre?
Til Nivå 2:
Mor har møtt til foreldresamtale og gitt uttrykk for at hun mener at Ida har hatt litt overgangsproblemer i forbindelse med flytting, men hun regner med at det snart går over. De er blitt enige om at læreren fortsatt skal «følge med» og ringe mor hvis det oppstår noe spesielt.
Det har gått ca. et halvt år. Det er tid for foreldresamtale. Ida har fortsatt periodevis mer fravær enn det som er vanlig. Lærer har lagt merke til at hun ofte er borte på mandager. Hun har fortsatt meldinger med seg om at hun ikke skal ha gym.
Hun har problemer i flere fag, spesielt matte. Ida møter sammen med mor til foreldresamtalen. Mor mener det bør utredes om hun har lærevansker, og mor tror Ida gruer seg til å gå på skolen, fordi hun synes hun ikke stekker til faglig. Mor forteller at hun selv hadde store problemer på skolen, og fullførte ikke ungdomsskolen.
Til drøfting:
Hvem er det aktuelt å samarbeide med? Og hvem tar den første kontakten med samarbeidsinstansen?
Er det aktuelt og opprette stafettlogg? Hvem gjør eventuelt dette?
Hvilke tiltak kan det være aktuelt å iverksette?
Hvordan få til samarbeid – rutiner – iverksetting av tiltak – oppfølging og evaluering av tiltak?
Hvordan få til en god samtale med Ida for å få henne til å fortelle hvordan hun har det? Hvem snakker med Ida?
Til Nivå 3:
Etter sommerferien fortsetter samme problemer med fravær. Klasselærer ser at Ida er mye trist og går mye alene. Hun tar initiativ til å snakke med henne alene flere ganger, men Ida vil ikke. En tirsdag etter mandagsfravær ser klasselærer at Ida er spesielt sliten. Denne dagen får hun henne til å vente litt og de prater sammen. Ida begynner fort å grine og forteller at mor og stefar var begge fulle i helgen. Det skjer av og til, spesielt i helgene. Hun føler ansvar for å passe på lillebror. Det er vanskelig å sove. Hun blir redd. Hun liker ikke å reise til far i helger. Da engster hun seg for hvordan lillebror har det.
Hun sier hun er redd klasselærer skal sladre til mamma. Mamma er snill, men stefar er ikke så snill. Han kan bli sint, også når han ikke er full. Han slår ikke – men han er bare så streng. Han gidder ikke kjøre henne noen plass. Derfor kan hun ikke være med på aktiviteter. Mamma har ikke sertifikat. De har også dårlig råd. Det får hun alltid høre, men de har råd til øl – det tenker hun – men sier at hun ikke tør si det til dem. De får en lang prat denne dagen, klasselærer og Ida. Det er tydelig at hun nå har tillit til læreren.
Til drøfting:
Hvem kan klasselærer drøfte saken med?
Er det aktuelt og samarbeide med andre?
Er det aktuelt å melde sak til barnevern – hvorfor og hvordan?
Skal mor og far orienteres om en eventuell bekymringsmelding til barneverntjenesten?
Er dette en sak for et konsultasjonsteam?
Situasjon:
Thea går i 8. klasse. Hun er populær. Hun er middels flink i skolefag, men strever med matematikk. Hun er flink i håndball, men sluttet med det for ca. et halvt år siden. Den siste tiden har hun stadig bedt gymlæreren om å få slippe gym. Hun har sagt at hun har vondt i hodet. Ved et par anledninger har hun hatt med melding fra mor, der det står at hun ikke skal ha gym på grunn av hodepine.
Gymlærer tar Thea til siden og spør om det er noe spesielt som plager henne. Hun feier det litt av med at det er mye press for tiden. Mens de prater legger læreren merke til at hun har ferske risp og arr etter sår nederst på armen. Thea legger merke til at læreren ser dette og går.
Til drøfting:
På hvilket nivå i handlingsveilderen er denne situasjonen?
Hva bør gymlæreren gjøre videre og når?
Finner gymlæreren noen hjelp i skolens handlingsveilder – eventuelt på hvilket nivå?
Er det andre på skolen gymlæreren kan drøfte saken med?
Er det grunnlag for bekymring? Hvem avgjør det?
Hva gjør man dersom man ikke er bekymret?
Bør man ha en samtale med Thea og eventuelt hvem bør gjøre det? Finnes det veiledningsmateriell/verktøy i handlingsveilderen for en slik samtale?
Bør man ha en samtale med foreldrene til Thea, og eventuelt hvem bør gjøre det? Finnes det veiledningsmateriell/verktøy i handlingsveilderen for en slik samtale?
Spesielt om brukermedvirkning nivå 0:
Hva om skolen ikke tar kontakt med foreldrene og foreldrene selv er bekymret for –Theas trivsel?
Hvilken informasjon gir skolen til foreldre, i forhold til hvem de kan henvende seg til utenom klasselærer, dersom de er bekymret for sine barn?
Hvem kan Thea ta kontakt med på skolen dersom hun har det vanskelig?
Hvilken informasjon gir skolen til elever om dette?
Hva om en elev ikke har noen god kjemi med klasselærer- hvem kan eleven da kontakte på skolen?
Fortsettelse:
Klasselærer snakker med Thea. Thea viser motvillig klasselæreren at hun har en del kuttskader på den ene armen. Hun sier det er greit at han snakker med foreldrene, men helst bare far, fordi mor er så masete og stressa, hun masete på karakterer hele tiden.
Mor og far møter til samtale med klasselærer. De forteller at de over et par måneder har vært urolig for datteren, men at de ikke helt har visst hvem de kunne snakke med. Thea isolerer seg mye på rommet og til foreldrene sier hun at det er mye mas på skolen. Hun føler seg utenfor klassen, etter at hun sluttet på håndballen. Venninnene er veldig engasjert der. Foreldrene vil gjerne samarbeide med skolen. Thea vil ikke møte til samtale sammen med foreldrene.
Til drøfting:
Hva bør klasselæreren gjøre i denne situasjonen?
Er det noen tiltak som kan være aktuelle?
Er det aktuelt å involvere andre – hvordan og når?
Hva med informert samtykke – når er det aktuelt?
Beskriver skolens handlingsveileder noe som kan være til hjelp?
Hva gjør man dersom man ikke er bekymret?
Hvordan er brukermedvirkning ivaretatt i forhold til foreldrene og Thea?
Hedda er åtte år og går i 2. klasse. Hun og foreldrene kommer flyttende fra Oslo til Steinkjer ved påsketider. Far jobber innenfor oljenæring. Han pendler til Stavanger og har arbeidsrytme med to uker jobb og tre uker fri. Mor har fått jobb på lokal håndverksbedrift. De har kjøpt seg fin enebolig på Steinkjer. Skolen får ikke så mange opplysninger fra skolen i Oslo, men det blir opplyst at hun var elev i en stor og noe utfordrende klasse.
Første ukene i ny klasse er de andre jentene veldig opptatt av Hedda, og hun blir fort invitert hjem til nye potensielle venninner. Hun bor nærme Sofie, og de to er en periode mye sammen.
Situasjon 1:
Det nærmer seg sommerferien. Klasselærer registrer at Hedda går en del alene i friminuttene, og det ser ikke ut til at hun har fått noen faste venninner. Hun har vært innom både håndball og fotball, men sluttet fort. Faglig henger hun mye etter i flere fag, spesielt matte. Klasselærer er nyansatt ved skolen, og er relativt nyutdannet. Klasselærer er usikker på om det er snakk om lærevansker, om hun mistrives eller om det er fordi hun har gått i en klasse med dårlig oppfølging.
Til drøfting:
Hva bør klasselærer gjøre videre?
Er det grunnlag for bekymring? Hvem avgjør det? Hva gjør man dersom man ikke er bekymret?
Hvem kan klasselærer drøfte saken med internt på skolen – er det et fora for slike drøftinger?
Hvordan tar skolen dette opp med foreldrene (hvem og på hvilken måte)? Finnes veiledningsmateriell/verktøy i handlingsveilderen til en slik samtale?
Hva bør klasselæreren finne i handlingsveilderen?
Er det aktuelt å involvere andre tjenester ved f.eks:
- Konsultasjon – på hvilken måte?
- Henvisning – på hvilken måte?
Hva med informert samtykke – når er det aktuelt?
Hvordan er brukermedvirkning ivaretatt i denne prosessen i forhold til foreldrene og Hedda?
Spesielt om brukermedvirkning nivå 0:
Hvis skolen ikke tar kontakt med foreldrene og foreldrene selv er bekymret for Heddas trivsel. Hvilken informasjon har foreldrene fått i forhold til hvem de kan henvende seg til, for å drøfte saken utenom foreldresamtale med lærer?
Hvem kan Hedda ta kontakt med på skolen dersom hun har det vanskelig? Hvilken informasjon er gitt om dette? Hva hvis Hedda ikke har noen god kjemi med klasselærer- hvem kan hun kontakte da?
Situasjon 2:
Hedda går nå i tredje klasse. Hun er utredet av pedagogisk psykologisk tjeneste (ppt) og det er bekreftet at hun har store lærevansker. Foreldrene har tatt ut separasjon. Far har funnet ny partner i Stavanger og har flyttet dit. Etter bruddet kan ikke mor bo i huset lenger. Hun har foreløpig leid et lite hus som ligger litt avsides til.
Hedda har nå mye fravær, siste måned ca. en dag pr uke. Hun virker trist.
Hedda har veldig god kontakt med Tone, en assistent som jobber mye i klassen hennes. Hun forteller Tone at hun har hatt et første samvær med far etter bruddet. Hun er veldig skuffet og lei seg. Far har ny samboer som har to barn. Hun synes ikke hun fikk være alene med far, og de andre barna tok mye fokus. Hun lurer på om far er glad i henne lengre. Hun er også bekymret for mor. Mor er mye lei seg.
Til drøfting:
Hvem kan assistenten ta opp saken med?
Finnes det et internt fora på skolen der en kan drøfte Heddas situasjon?
Hvordan og hvem tar situasjonen opp med mor?
Er det aktuelt og opprette stafettlogg? Eventuelt hvem gjør dette?
Er det aktuelt å samarbeide med andre enheter utenfor skolen – hvem?
Hvordan henvender skolen seg til eventuelle samarbeidspartnere?
Hvordan sikre medvirkning fra foreldrene og Hedda?
Situasjon 3:
Hedda går i fjerde klasse. Heddas mor mister jobben på grunn av innskrenkninger i bedriften. Den økonomiske situasjonen er presset. Ved foreldresamtale forteller mor at hun synes det er vanskelig å sette av penger, til for eksempel bursdagsselskap for Hedda. De andre jentene i klassen inviterer alle jentene, noe som blir dyrt. Sommerferien står for døren. Hun synes det er leit at hun og Hedda ikke kan dra på tur eller liknende. Hedda skal til faren i ferien, men der trives hun ikke. Hun har akkurat fått en halvbror, og hun regner med at hun og far får lite tid sammen. Mor må prøve å få seg en sommerjobb. Hun har vært i kontakt med en campingplass. Skal hun jobbe der må hun jobbe sene kvelder, og Hedda er for liten til å være hjemme alene.
Til drøfting:
Til den økonomiske situasjonen – er det noen skolen kan samarbeide med?
Hvordan henvise – og hvem kan gjøre det?
Hva med informert samtykke – er det aktuelt her?
Situasjon 4:
Det er høsten i femte klasse for Hedda. Hun virker mer stille og trist. Hun strever fortsatt faglig. Lærevanskene blir mer synlig i klassen. Avstanden til de andre er tydeligere. Mor har fått seg ny kjæreste i løpet av sommerferien.
Mor til Heddas venninne, Sofie, er til foreldresamtale. Hun forteller om en episode fra i sommer der Sofie skulle overnatte hos Hedda. Sofie ringte hjem sent på kvelden. Mor til Hedda hadde da besøk av kjæresten, og de hadde drukket en del i løpet av kvelden. Jentene var redde. Mor til Sofie hentet dem begge, og de sov i hennes hjem. Etter det har Hedda sovet over hos dem flere ganger. Hun har selv spurt om hun kan sove der fordi mor skal på jobb. Hun har sagt til Sofie at mors kjæreste er der mye, men hun har ikke lyst til å være alene med han. Sofies mor er bekymret, men hun vil nødig blande seg inn. Hun er imidlertid opptatt av å være til støtte for Hedda.
Til drøfting:
Hva er skolens ansvar å følge opp nå?
Hvem kan klasselærer drøfte situasjonen med?
Er det aktuelt å samarbeide med andre?
Er det aktuelt å melde til barnevern eller andre – i tilfelle hvem og hvordan?
Hvordan samarbeide med de som allerede kjenner Hedda?
Hvordan samarbeide med Hedda, mor og far?
Situasjon 5:
Hedda går fortsatt i femte klasse. Hun har fortsatt god kontakt med assistenten Tone. Tone observerer at hun er mye trist og stille. En dag ser det ut som hun er på gråten. Tone spør henne litt i forbifarten om alt er greit. Hun begynner da å gråte. De finner et rom hvor de kan snakke uforstyrret. Hedda forteller da at hun for et par dager siden var alene med mors kjæreste på kvelden. Mor var på jobb. Hun liker ikke å være alene med han for han drikker øl hver kveld og ser på pornofilmer.
Hun gikk og la seg ved 22 tiden og sovnet. Hun våknet av at mors kjæreste la seg i sengen sammen med henne. Hun ble fryktelig redd – ble helt stiv av skrekk. Han «klådde over alt». Hun begynte etter hvert å gråte. Han sa at han ikke mente noe vondt med det og gikk tilbake til stua. Han kom tilbake litt senere og sa unnskyld og at hun ikke måtte fortelle dette til moren. Hun tror han var ganske full.
Hun har ikke turt å fortelle dette til noen. Hun er livredd for at moren skal få rede på det, for de er jo kjærester. Hun gruer seg veldig til mor skal jobbe sent igjen – hva skal hun gjøre da?
Til drøfting:
Hvem kan assistenten drøfte situasjonen med? Når?
Er det aktuelt å snakke med mor?
Er det aktuelt å samarbeide med andre instanser?
Er det aktuelt å melde til barnevern eller andre – hvem gjør i tilfelle det – og hvordan?
Hvordan samarbeide med Hedda i prosessen?
Hvordan samarbeide med mor og far?