Bedre Tverrfaglig Innsats, BTI-modellen, er en samhandlingsmodell som beskriver den sammenhengende innsatsen i og mellom tjenester rettet mot gravide, barn, unge og familier som det er knyttet en bekymring til. BTI-modellen skal bidra til tidlig innsats, samordnede tjenester og foreldreinvolvering.
Tidlig innsats handler om å forebygge mer og å avdekke vansker tidligere, hos både barn, unge og familier som vi kjenner en bekymring for. Tidlig innsats kan både handle om å oppdage vansker i tidlig alder, og å oppdage vansker tidlig i en risikoutvikling. Det kan være forhold i hjemmet, egenskaper ved barnet/ungdommen/familien, eller miljøet i barnehagen/skolen eller på fritiden som skaper utfordringer. Hjemmet, helsestasjonen, barnehagen og skolen har derfor en sentral rolle både i å oppdage vansker og å følge dem opp. Hjelpetiltakene som blir iverksatt har fokus på å styrke beskyttende faktorer og redusere risikofaktorer rundt barnet/ungdommen/familien.
Samordnede tjenester handler om å bedre samarbeidet og ikke minst framdriften når kommunale basistjenester (f.eks. helsestasjon, skole, barnehage) og hjelpetjenester (f.eks. helsetjeneste, PPT, barnevern, tjenester for ungdom) i fellesskap skal hjelpe barn/ungdom/familier gjennom vansker. Med en klar struktur bidrar BTI-modellen til styrket samhandling mellom tjenester, slik at de jobber målrettet, effektivt og helhetlig – og uten at det oppstår avbrudd i oppfølgingen.
Medvirkning omhandler både brukermedvirkning og foreldreinvolvering.
Foreldreinvolvering i BTI-modellen bygger på at foreldre eller foresatte skal være en aktiv del av løsningen når det oppstår bekymring for et barn eller en ungdom. Derfor vektlegges tidlig samarbeid mellom foresatte og kommunale tjenester gjennom hele hjelpeprosessen. Foreldre kan også selv ta kontakt med tjenester ved bekymring for egne eller andres barn. Involveringen begrunnes både etisk, gjennom respekt for foreldrenes omsorgsansvar, og faglig, fordi foresatte og hjemmet er viktige ressurser i det forebyggende arbeidet med barn og unge.
§ 12-saker (skolemiljø)
Ved problemer med fysisk eller psykisk skolemiljø har skolen ansvaret for tiltak og plan, i tråd med opplæringsloven. Hjelpetjenestene vil være et supplement til skolens arbeid, men kan ikke overta ansvaret som skolen har.
Barnehagene skal følge Barnehagelovens §42 Plikt til å sikre at barnehagebarna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø.
BTI består av en grunnmodell med tilhørende handlingsveileder, verktøy og kompetansen til de ansatte.
Grunnmodellen i BTI beskriver hvordan samhandlingen kan legges til rette på fire forskjellige nivåer, avhengig av omfanget på vanskene som skal løses og tallet på aktører som skal involveres:
Nivå 0: Uroen blir definert. Det avklares om det er grunnlag for uroen/bekymringen og om det er behov for oppfølging.
Nivå 1: Beskriver tiltak innenfor hver enkelt tjeneste i samarbeid med foresatte og evt. barnet/ungdommen. Tiltak kan også iverksettes i familien/hjemmet.
Nivå 2: Beskriver et enkelt tverrfaglig samarbeid mellom to tjenester, foresatte og evt. barnet/ungdommen. Barnet/ungdommen/familien har tiltak fra to tjenester.
Nivå 3: Beskriver et mer omfattende tverrfaglig samarbeid mellom flere tjenester, foresatte og evt. barnet/ungdommen. Barnet/ungdommen/familien har tiltak fra tre tjenester eller flere.
Nivåene og tjenestene i grunnmodellen blir bundne sammen gjennom en samarbeidsstruktur som er basert på at en tjenesteyter til en hver tid er stafettholder. Stafettholderen har ansvar for å samordne den tverrfaglige samhandlingen og arbeidet blir dokumentert.
Handlingsveilederen (BTI-veilederen) er selve oppskriften på hvordan vi skal gå fram steg for steg når vi er bekymret for gravide, barn/ungdommer og deres familier. Veilederen beskriver arbeidsprosesser og samarbeidsrutiner som skal brukes både innenfor den enkelte tjeneste og på tvers av tjenester for å sikre tidlig og samordnet innsats.
Verktøyene er de konkrete hjelpemidlene vi kan og bør benytte i det daglige arbeidet med BTI-saker. Verktøyene inkluderer spesifikke metoder eller rutiner som støtter handlingene i BTI-prosessen, helt fra fasen der vi oppdager og vurderer en bekymring og videre gjennom fasene med å avgjøre, iverksette og evaluere hjelpetiltak. Vi snakker her om alt fra konkrete tips og råd til hvordan vi samtaler med barn og unge til mal for hvordan vi kaller inn og gjennomfører møter.
Kompetansen En forutsetning for at vi kan bruke BTI-modellen, er at medarbeiderne i kommunen har kompetanse. Vi snakker da om to typer kompetanse:
- Kompetanse til å forstå og bruke samarbeidsstrukturene i BTI-modellen.
- Kompetanse til å utføre oppgavene som ligger innenfor de ulike prosessene i modellen. Dette innebærer at vi må ha evner til å oppdage barn/unge/familier som gir oss en bekymring, til å samtale med barn/unge og foresatte, og vi må være i stand til å gjøre oss nytte av hjelpetiltak og andre hjelpetjenester der dette er nødvendig.
For opplæring og oppfrisking i bruk av BTI-veilederen har Korus utformet 20 casekort for aktuelle tjenester i kommunen:
- Helsestasjon/Skolehelsetjenesten
- Barnehage
- Barneskole/Ungdomsskole
- Rustjeneste
- NAV/voksentjenester