Mange av oss, enten vi er foreldre, naboer, venner eller kanskje vi jobber med barn og unge, kommer i løpet av livet opp i situasjoner der vi ser eller hører noe som får oss til å kjenne bekymring for et barn eller en ungdom i nærmiljøet.
Kanskje har vi registrert slikt som at barnet/ungdommen
- strever litt med lesing og skriving
- mistrives på skolen eller i barnehagen
- sliter med å få venner
- vegrer seg for å spise
- gjør seg dårlig forstått
- har et spesielt usunt kosthold
- mobber eller plager andre
- mangler noen ferdigheter som en normalt kan forvente i en gitt alder (f.eks. svømme, sykle, kle seg)
Eller kanskje vi ser og opplever signaler fra foreldrene som gjør oss urolige for evnen deres til å være foreldre? Det kan være at de:
- i stor grad lar andre hente og levere i barnehagen
- ikke overholder avtaler
- ofte lukter alkohol
- virker likegyldige til egen fremtoning
- oppleves som spesielt usikre, irritable eller sårbare
Du er første skritt på vegen mot en løsning
Som du ser, kan signalene som gjør oss urolige være høyst ulike, vage, diffuse og vanskelige å tyde. Da er det lett å kjenne på egen usikkerhet: Har jeg observert rett? Kan jeg risikere å lage «en sak» ut av en bagatell? Bør jeg dele uroen min med andre?
Svaret på det siste spørsmålet er et rungende JA.
Som medmennesker skal vi bry oss og ta tak i denne bekymringen, og de av oss som er kommunalt ansatte plikter dessuten å gjøre det. Vi skal ikke avvente eller sette vår lit til at andre fanger opp de samme signalene som oss. Kanskje er det bare nettopp du som ser barnet/ungdommen!
Gode hjelpemidler
BTI-veilederen inneholder både en oppskrift på hvordan vi skal gå fram for å avklare om det er grunnlag for bekymringen vi kjenner, samt en rekke konkrete verktøy. Både fremgangsmåten og de tilhørende verktøyene er primært tiltenkt bruk i kommunale tjenester, men også privatpersoner kan ha nytte av dem. For eksempel kan Undrings og bekymringsnogat , Signal på manglende trivsel , Skala for uro: foreldre og Kjennetegn familiers livssituasjon hjelpe deg med å sette ord på og definere bekymringen du opplever.
Avvergingsplikt: I Norge har vi en lovpålagt plikt til å handle når vi får kjennskap til alvorlige lovbrudd som drap, voldtekt, vold i nære relasjoner eller seksuelle overgrep mot barn. Denne plikten kalles avvergingsplikten, og gjelder alle, både deg som jobber med mennesker og har taushetsplikt, og deg som privatperson. Mer informasjon om avveringsplikten finner du på plikt.no
Ved mistanke om vold eller overgrep skal du ta direkte kontakt med
Politi: 02800
Barnevernstjenesten: 950 19 210 (dagtid)
Barneverntjenesten akutt-telefonen: 916 27 960 (ved akutte og alvorlige hendelser utenom ordinær åpningstid)
Handlingsveileder ved mistanke om vold og seksuelle overgrep kan være til hjelp ved mistanke om at et barn er vitne til vold eller utsettes for vold eller overgrep.